I dag var det tid for å fjerne veggene som sperrer for de to blinde vinduene våre. Opprinnelig var det her ei finstue som for 50 - 60 år siden blei delt i to mindre rom. Siden prioritet nummer 1 var å få fram vinduene, starta vi jobben ved døråpninga i tverrveggen.
Veggene var dekket med såkalte halvharde plater og malepapp, noe som egentlig er noe plukk å rive fordi platene brekker så lett. Dermed får man ikke fjerna ei hel plate i slengen, men må brekke bitvis av. Likevel gikk det forholdsvis fort.
Når tverrveggen var rydda av veien kunne vi måle oss fram til omtrent hvor vinduene var, slik at vi kunne gå mest mulig rett på sak for å få dem fram.
Det var ganske fort gjort å finne fram til vinduskarmene. Platene var festa til ei ramme som var satt inn i karmen. Bak ramma sto ei tynn pappplate.
Deretter var det et lag med papp.
Til slutt var det en gråpapirbit som siste skanse mellom veggen om vindusglasset. Den var blitt helt sprø etter å ha stått i sollyset over så mange år, og inntok nærmest pulverform da vi tok i det.
Til slutt strømma det dagslys inn gjennom vinduet for første gang siden en gang rundt midten av forrige århundre. For min del var det er spesielt øyeblikk.
Etter halvannen times arbeid - til sammen altså - var begge vinduene avdekket. De holder stand som forventet, ettersom de ikke har smakt maling siden den gangen de blei satt inn for over 100 år sida. Den endelige diagnosen får vindusdoktoren vår stille, men bare det å ha åpna veggen er noe jeg har venta på ei stund. Endelig er vi der!
Det jeg særlig hadde håpa på var at det originale panelet skulle være i behold bak platene, og til min store glede var det det. Jeg har alltid hørt at finstua var grønn, og hadde sett for meg en ganske mørk grønnfarge. Den viste seg å være mer lys, og i dagslys så den nesten litt blålig ut i mine øyne. At det er den originale fargen mine tippoldeforeldre malte i sin tid er det i alle fall ingen tvil om. Veldig artig.
Som sagt var det først og fremt vinduene som var målet i dag, men vi har andre planer for dette rommet som vi kan begynne å puske litt med nå.