Malinga på kjøkkendøra har hatt noen småsprekker ganske lenge nå, med ganske skarpe kanter som man faktisk kunne skjære seg på hvis man var litt uheldig med plasseringa av hendene ved åpning og lukking. Det var det som skjedde i går. Når jeg skulle fjerne den lille fliken løsna et helt flak. Jeg tok tak i en flik til, og så løsna enda et flak. Et stort flak.
Da henta jeg en smørkniv, og på ganske kort tid hadde jeg en hel haug med tjukke malingsflak fra 60-tallet på golvet. Det er tydelig at heftgrunn ikke var så vanlig på den tida, for det finnes knapt feste for malinga. Det er nesten små luftlommer mellom, delvis danna av ujevnheter i treverket, men mest fordi det antakelig er to ulike generasjoner maling som ikke har snakka samme språk når de møttes.
Nå ser døra inn til stua sånn ut fra kjøkkensida. Litt grått henger igjen her og der, og så har det ytterste grønna laget fulgt med sin grå etterkommer og avslørt en mørkere grønn forgjenger. Fargen er ganske kul, og er nok den samme som på den hemmelige døra vi jobba med for et par år sida. Den trenger en real vask, for det har blitt litt misfarging der det har vært luftlommer, men ellers skal den få være sånn inntil videre. Ut mot gangen har jeg ei dør til, med noen løse fliker som står og lokker...