Vårt tilårskomne bad er overmodent for oppussing, og har stått på sakskartet her i huset ei tid nå. Mest på planleggingsstadiet, men planlegging må også til. Slik så det ene hjørmet ut i går ettermiddag.
På kvelden rydda vi ut alt løst inventar, knagger, kroker og veggpynt. Det eneste vi lot stå igjen var de små nødvendighetene for den siste tannpussen og toalettrunden i dag morrest.
Klokka åtte null-null i dag sto rørleggeren på døra, og en time seinere hadde han kobla fra vannet, og demontert toalett, vask og badekar. Det blei mer og mer tydelig at det er på høy tid at denne jobben blir gjort, for å si det sånn.
Etter middag var det bare å gyve løs: Vi bar ut alt i porselen og emalje, demonterte det elektriske, og rev av tapet og golvebelegg. Tapetet må ha skjønt hva som var på gang, for allerede i går begynte det å vike seg til side i de skjøtene som allerede var litt løse. Belegget ga seg imidlertid ikke uten sverdslag, men til slutt fikk vi det også ut.
Det siste vi gjorde før vi tok kvelden var å rive veggplatene. Nå ser det sånn ut. Det som er gledelig er at det ser veldig bra ut bak overflata. Det ser stort sett ut som isolasjon og treverk er satt opp i går, og det er kun et lite område midt på golvet (akkurat der belegget var spikra i skjøten...) som har smakt vann. Ikke engang i dusjen, der husets folk har dusja rett på tapetveggen i over 40 år, er det vannskader. Veldig hyggelig, og verdt å merke seg for alle som trekker likhetstegn mellom gammelt og dårlig og har dømt helsetilstanden til badet nord og ned. Hyggelig også for de som i sin tid har stått for håndverket - godt jobba!