Dørskift

November 20, 2016, 11:49 am

≪ Previous: Vindusskift ⎟ Et overraskende hull

I løpet av oktober kom begge vinduene på sørveggen på plass. Arbeidet går i rykk og napp i henhold til turnusen til den mest snekkerkyndige her i huset, så det gikk omlag to uker fra kjøkkenvinduet kom på plass til vinduet i loftsleiligheta også var satt inn. Det neste som sto på planen var inngangsdøra til leiligehta.

Døra er opprinnelig ei innerdør, modifisert med glassrute og vannbrett for å kunne brukes som ytterdør. Andre modifikasjoner var ikke gjort, så den var strengt tatt ikke så velegna. I alle fall ikke om man skulle ha det minste håp om å kunne holde akseptabel varme inne i gangen.

Det var slett ingen enkel jobb å finne ei standard-dør som jeg syntes passa til huset. Men etter utallige søk gjennom de vanlige leverandørenes sine kataloger og like mange søk på nettet med ulike søkeord, dukka plutselig denne døra opp hos en attføringsbedrift flere tusen postnummer lengre sør enn vi holder til. Heldigvis sender de over hele landet, og vi blei veldig fornøyd med resultater (til og med før vi er helt ferdige).

↧

Tjuvtriks for vindusnerder

December 19, 2016, 1:25 pm

≫ Next: Liste(u)lykke

≪ Previous: Dørskift

Før vi begynte med restaurering av vindusrammene, var det fleste av dem malt fast i karmen. Fordelen med det var selvsagt at det var helt tett. Samtidig må det karakteriseres som en ganske stor ulempe at åpningsvinduene samtidig satt helt fast, og ikke lot seg åpne. Etter at rammene blei satt på plass igjen har vi imidlertid blitt kjent med trekk på en ny måte.

Heldigvis finnes det enkle løsninger på sånt. I dag har kjøkkenvinduet fått en omgang med Prima klisterremsor, og plutselig var det ikke lengre den samme lille brisen ved siden av kjøkkenbordet. Det har vært sånne remser rundt kjøkkenvinduet før også, men de var også malt inn. Når jeg vasker stuevinduene til jul, skal jeg legge remser rundt rammene der også. De var kjempelette å legge på, og synes knapt hvis man ikke vet at de er der.

↧

Liste(u)lykke

January 15, 2017, 6:09 am

≫ Next: Spiskammerset - før og etter

≪ Previous: Tjuvtriks for vindusnerder

Det finnes mange typer lister: Handlelister, ønskelister, oppgavelister, pakkelister... Det finnes til og med egne blogger om listeskriving. På jobb er lister en absolutt nødvendighet dersom alle de ulike arbeidsoppgavene og fristene jeg har i løpet av ei uke skal bli huska. Her hjemme holder jeg meg stort sett til handlelister og ei og anna pakkeliste når det står en reise på programmet.

I tillegg er det én type lister som blir brukt, og det er oppgavelister knytta til oppussing av de enkelte rommene i huset. Den setter jeg opp før vi starter på et prosjekt. Punktene er litt avhengig av hva som må gjøres i hvert enkelt rom, men er stort sett ganske like.

Vi hadde helt fint klart å gjennomføre ei planmessig oppussing uten ei sånn liste, det er ikke dét. Grunnen til at jeg likevel setter dem opp, er at de bidrar til å motivere. Etterhvert som ett og ett punkt kan krysses av, viser lista at vi er på vei - den rette veien.

Akkurat nå er det stort behov for påfyll av motivasjon og positivitet, og da er det greit å kikke over listene og eventuelt sette opp nye. Gjennomgangen viser at det på to av rommene kun gjenstår ett og to punkter. Så lite og samtidig så mye. Soveromsdøra som skal skiftes i mellomgangen står klar, den mangler bare ny karm. Den avtalen blei gjort med en lokal leverandør 3. november, og han lovte at han skulle ha den klar før jul. Akkurat sånt er lite motiverende, men skal jeg få det vekk fra lista må jeg bare ta meg på tak og ringe ham for å purre. (Og bare en tanke: Hadde han hatt ei oppgaveliste hadde han kanskje klart å holde det han lover til folk.)

↧

Spiskammerset - før og etter

January 19, 2017, 9:02 am

≫ Next: Når materialene lever

≪ Previous: Liste(u)lykke

Det "nye" spiskammerset har vært i bruk lenge, men på oppgavelista gjensto det én bitteliten detalj som gjorde at jeg ikke følte at prosjektet helt kunne regnes som avslutta. Her om dagen kunne jeg imidlertid sette en tjukk strek over det siste punktet på lista, og det er på tide med et før-og-etter-innlegg. I likhet medlister er det sånt som motiverer, og faktisk viser at mye har skjedd.

Det er ikke så lett å ta oversiktsbilder i et så lite rom, men dette lett pinlige før-bildet fra samme hjørne som bildet over viser vel med all tydelighet at rommet ikke fungerte så veldig bra tidligere. For det første blei det brukt like mye som bod som til spiskammers, og var derfor fylt med alt fra skosverte, ryggsekker og blomsterpotter til kjøkkenmaskiner, mel og fryseskap. For det andre var det et lite oversiktlig skap på endeveggen som nå er erstatta med åpne hyller.

En viktig del av dette prosjektet gikk ut på å flytte døra fra opprinnelig posisjon i gangen og til det som etter hvert skal bli kjøkkenet. Takket være en kreativ og løsningsorientert elektriker endte vi også opp med å flytte veggen de nødvendig antall centimeter for å få inn et ekstra kjøleskap ved siden av fryseskapet vårt.

Her kan man skimte den gamle døra. Fryseskapet står på akkurat samme plass, men blei hengsla om for å passe bedre til den nye rominndelinga. Kjøleskapet har tatt plassen til ei lite oversiktlig hylle (til høyre i bildet) som innehold alt fra verktøy til støvsugerposer. Selv om vi er bare to i huset til vanlig er det utrolig kjekt med et stort kjøleskap, både til hverdag men ikke minst til fest.

Ei av utfordringene i dette rommet er blant annet denne skråveggen. Den synes jeg at vi klarte å utnytte ganske godt da jeg kom på å bruke disse skuffene som hyller. De bygger ikke så mye ut i rommet, samtidig som de skaper oversikt i samlinga av småvarer som hermetikk og tørrvarer i små forpakninger.

Tidligere blei veggen brukt til oppheng av vaskeutstyr. Akkurat det fungerte veldig bra, men jeg synes det er bedre å finne en annen plass til disse tingene. Akkurat hvor det skal bli er imidlertid ganske uklart foreløpig.

Som sagt flytta vi døra, slik at den heretter vender ut mot kjøkkenet (det kommende, altså). Vi hadde ei gammel dør uten karm på loftet som blei satt inn her. En fin måte å rydde loftet på, selv om det var dyrere å fikse ny karm enn det ville vært å kjøpe ny dør. Det får heller bare være, originale dører er absolutt å foretrekke.

Midten på døra kommer omtrent der hylla avsluttes på dette bildet. Det gjorde ingenting å få sortert bort dette rotet. Veggflata ved sida av døra kan ikke brukes til så mye fordi det må være plass til å åpne fryseskapet, men et lite vinstativ har vi fått plass til.

↧

Når materialene lever

January 24, 2017, 9:25 am

≫ Next: Også små ting skal gjøres

≪ Previous: Spiskammerset - før og etter

Når vi skal kle ei innvendig flate her i huset, er det opplagte valget trepanel som vi sjøl maler med pensel. Ferdigmalte veggplater i huntonit med panelstruktur er og blir etter mitt syn helt feil i et hus fra begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg til at trelast etter vår erfaring blir vanskeligere og vanskeligere å få tak i kan det faktum at det er et levende materiale av og til by på en ikke ønsket effekt, nemlig tørkesprekker.

Vanlige tips for å unngå slike sprekker, som vi har fått noen steder på spiskammerset, er å male panelet med i alle fall ett strøk før det settes opp. Det krever at man har et egnet sted å male og tørke mange lengder med panel. Andre mener at man skal sette opp panelet og la det stå å tørke noen år før man maler det, men hvem i all verden synes at det er ei god løsning?

Her om dagen leste jeg en liten artikkel i lokalavisa om nettopp tørkesprekker. Der anbefaler en malermester å male treverk i januar, februar og mars fordi det akkurat nå er på sitt tørreste i hus og hytter. Vi varmer opp inne samtidig som det er kaldt ute, og den lave luftfuktigheta innendørs fører til at treverket trekker seg sammen. Nå er det ikke alltid at det passer så godt for oss å vente med all malinga til vinteren (man må smi mens jernet er varmt), men jeg tenkte i alle fall at jeg kunne gå over tørkesprekkene på spiskammerset før det blir påske. Har det på lista, altså.

↧

Også små ting skal gjøres

January 30, 2017, 9:00 am

≫ Next: Tro kopi

≪ Previous: Når materialene lever

Vi har en vedkomfyr på kjøkkenet som er i bruk fra tid til annen på vinteren, når det blir skikkelig kaldt og vinden gjør det vanskelig å holde temperaturene oppe inne. Brannmuren bak den hadde en ganske trist brunbeige farge fra før, i tillegg til noen små skader i pussen. Jeg tror det må være to år sida jeg fiksa skadene og grunna muren med heftgrunn. Hva som så skjedde, er ikke godt å si, men resultatet var i alle fall ingenting. Forrige uke var plutselig tida inne for å komme igang med prosjektet igjen, og alt som skulle til for å bli ferdig var to korte kveldsøkter.

Jeg bruker jo som oftest å være ganske nøye med å ta før-bilder, og var helt sikker på at jeg hadde noen av dette hjørnet også. Intens leting til tross, det er bare dette dårlige bildet fra da jeg flytta inn i 2003 som har dukka opp. Det viser uansett at ganske mange ting har skjedd siden den gangen (samt at oldemor var litt mer glad i nips enn meg). Den nye fargen på muren er antikkgrå (Jotun), den samme som vi har på mange av golvene. Den er lys og trivelig, og framstår mye renere enn den gamle fargen.

Dessverre har noen forsøkt å reparere noen emaljeskader med bengalakk. Det er ikke lurt, dersom noen skulle ha sveipa innom samme tanke. Den tåler nemlig ikke varme så godt, og dermed er den allerede beige lakken blitt brun på de områdene der ovnen blir varmest når vi fyrer. Nå er det noen som har tipsa om at det finnes spraylakk som tåler opp til 900 varmegrader, så kanskje jeg skulle ha sjekka ut det litt nærmere.

↧

Tro kopi

February 6, 2017, 9:00 am

≫ Next: Koncistensfett fra Aalesund

≪ Previous: Også små ting skal gjøres

Da vi bytta ytterdøra til lofteleiligheta i november måtte døråpninga utvides både i bredden og i høyden, og det gikk litt ut over det gamle tørre panelet inne i gangen. Når man har mye brette hjernen rundt og nesten like mye å henge fingrene i er det ikke alltid sånn at ting blir fulgt opp med en gang. Men nå er det dagslys stort sett hele dagen, noe som gir litt ekstra gnist når man trenger å komme igang igjen. Til venstre på bildet er den originale kledninga. Som jeg sikkert har skrevet mange ganger før har vi fått høvla til en nøyaktig kopi av den, og det er det vi har satt opp i dag.

Før vi begynte var det ikke så trivelig rundt døra: Ei salig blanding av isolasjon og rusk og rask. Før vi kunne panele, måtte det gjøres et lite forarbeid for å ha noe skikkelig å feste panelet på. Det var egentlig det som tok lengst tid. Ellers var det ikke mange metrene med panel som gikk med. Nå er det fôring rundt dørkarmen og listing igjen, så kan vi si at veggen er lukka fra innsida.

↧

Koncistensfett fra Aalesund

February 13, 2017, 9:00 am

≫ Next: Skrelle lag for lag

≪ Previous: Tro kopi

I løpet av de snart 13 årene jeg har eid dette huset har det blitt rydda og sortert i hele huset, og sortert og rydda igjen mange ganger. Mange ting har blitt sortert vekk, men minst like mye har overlevd runde etter runde. Sånn som denne kassa, som antakelig skriver seg fra den tida de drev med butikk her i gården. Koncistensfett har jeg funnet ut er et slags smøremiddel brukt til motorer og den slags. Sånne spor fra gamle dager er etter mitt syn vel verdt å ta vare på. Opererer man i tillegg under mottoet Ikke kast det, du får nok bruk for det en vakker dag er det absolutt ingenting som kan forsvare å kaste ei så høvelig kasse.

Å montere små hjul under trekasser er ikke noen banebrytende idé lenger. Akkurat passe store hjul som dreier 360° fant jeg på C*** O*****. Med hjul blir kassa mye mer praktisk, og kan skyves inn under f.eks. kjøkkenbenken der jeg hadde behov for litt mer oppbevaringsplass.

I bunnen var det ganske langt mellom plankene, så det var behov for å legge noe over åpningene. Fra ei anna kasse som ikke er like fin, hadde jeg et gammelt Nordlys fra 1974. I tillegg til at målene på avisa den gangen var nærmest perfekte til å dekke bunnen, var det jo litt ekstra artig at også den var veteran og vel så det. Hovedoppslaget er om en gjeng trålergaster som raserte politistasjonen i Honningsvåg og kledde av betjentene etter at én av dem var innbragt for ulovlig røyking av kannabis på pub. Alt var ikke nødvendigvis bedre før.

Dermed har jeg fått en passelig plass å lagre de store rullene med miljøposer som trengs til kildesorteringa. Og enda bedre: Nok en av gjenstandene på loftet har fått en ny funksjon og en ny plass i huset.

↧

Skrelle lag for lag

February 17, 2017, 10:53 am

≫ Next: Funkis med farge

≪ Previous: Koncistensfett fra Aalesund

Det er ikke alltid man bare kan hente fram et spann maling og en pensel når man føler behov for forandring. I alle fall ikke når noen har gjort det før deg. Nærmere bestemt fem ganger etter at det opprinnelig rødrosa skapet dette nærbildet stammer fra kom i hus.

Nå var skapet grått. Før det var det en lysere gråfarge. Før det igjen var det gult. Enda litt tidligere i livet sitt ertegrønt. Bak det ertegrønne var det blågrønt. Og helt bakerst altså: rødrosa. Det sier seg etterhvert sjøl at det ikke blir så bra å legge enda et lag maling oppå alt det der.

Vi brukte en vannbasert malingsfjerner som heter INFRA malings- og lakkfjerner. Den lukter ikke noe særlig og er grei å ha med å gjøre. Som det står på boksen, er det stor forskjell på nødvendig virketid i forhold til den enkelte maling som skal fjernes.

Dette laget med gult og deler av det grå laget kunne bare brettes bort etter en liten times virketid. Da er det jo kjempeartig å svinge sparkelspaden.

De eldste lagene måtte vi jobbe litt mer med, og malinga virka på en måte litt tørrere. Til slutt kom vi likevel ned på et nivå der det stort sett bare var den røde fargen igjen. Da vaska vi godt i flere omganger for å få bort alle rester av malingsfjerner, og lot det tørke godt.

Deretter pussa jeg skikkelig med et ganske fint pussepapir og fjerna alt av støv. For å være sikker på at den nye malinga skal sitte malte jeg med et strøk heftgrunn først. Og så - omsider - kunne jeg hente fram det spannet med maling som jeg hadde lyst å bruke.

↧

Funkis med farge

February 20, 2017, 10:03 am

≫ Next: Isblå glede

≪ Previous: Skrelle lag for lag

Kjøkkeninnredninga vår består av moduler både herifra og derifra, og i fra ulike tiår. For å få det til å harmonere mest mulig har det meste vært malt i samme farge allerede fra tidligere. Det gjaldt inntil nylig ikke dette skråskapet, som i stedet var malt i samme farge som veggen.

Tidligere sto oldemor sin divan under dette skapet, men i forbindelse med at vi installerte oppvaskmaskin flytta vi noen av de andre modulene hit. Da blei det ekstra tydelig at det var to ulike farger på over- og underskap.

I tillegg hadde dørene sett sine bedre dager. Som bildene i forrige innlegg viser var det lag på lag med maling, og spesielt det siste laget var ikke særlig pent påført. Dørhåndtakene var i tillegg omtrent borte, det var bare noen få plastrester igjen helt inne i hulrommet.

Heldigvis finnes det en kjempefin butikk som heter Molo som sender over hele landet, og der fant jeg akkurat de perfekte nye dørhåndtakene. Disse er i stål, og holder trolig mye lengre enn de gamle. De var både gode å bruke og fine å se på.

Dermed inngår det gamle funkis-skapet i helheten, samtidig som det er litt mer i harmoni med sin opprinnelse. Slike skap hadde som oftest hvitmalte skrog og en annen farge frontene.

↧

Isblå glede

February 27, 2017, 9:00 am

≫ Next: Ørtogførti spikerhull

≪ Previous: Funkis med farge

Med det nye året kom også arbeidsgleden tilbake, og når den bølgen først har truffet land er det bare å utnytte energien den skaper. Mange små prosjekter har blitt strøket av lista, og i dag var turen kommet til et av de litt større. Denne veggen panelte vi i oktober, og ønsket har vært å finne omtrent samme farge til den som på de originale veggene ellers i rommet.

Sjøl om jeg har litt erfaring med linoljemaling, føler jeg meg ikke helt komfortabel med å skulle blande meg fram til riktig farge sjøl. Derfor var jeg litt spent på om Allbäcks Isblå var lik nok, det var nemlig den eneste lyseblå fargen de hadde. Enboks-systemet deres, altså at man slipper å tynne ut malinga på de første strøkene, taler for min del sterkt for å velge maling fra dem.

Siden malinga er såpass lys, anbefalte leverandøren at jeg grunna over kvistene med politur. Den er laga av ekstra lys,voksfri schellakk fra Tolaram i India, blandet med 96% etanol. Jeg har lurt på hva schellakk er siden jeg begynte å lese om vindusrestaurering (man bruker det før man legger på kitt), og i dag googla jeg det endelig. Det viser seg at det er en type harpiks som skilles ut av hunnbiller av arten Kerria lacca, på trær i Thailand og India.

Lakken man får når man blander schellakken ut med etanol er slitesterk, og anbefales blant anna som kvistlakk. Den kan også brukes som vanlig møbellakk. Schellakk var også vanlig å bruke til å lage grammofonplater fra 50-tallet og framover. Siden polituren fra Molo er lys, skal det ikke være nødvendig med mange strøk maling for å dekke polituren.

Dette bildet er tatt etter at de første penselstrøkene med den nye malinga var tatt. Jeg er kjempefornøyd med fargelikheten. Tar man høyde for at den gamle veggen nok er ganske slitt og kanskje litt skitten, er det nok så nært man kan komme når alternativet er å blande sjøl.

På dette litt uklare bildet ser man de to fargene enda litt bedre. Sida jeg malte på ettermiddagen var det ikke optimalt dagslys, jeg er litt spent på å se nærmere på det i morra tidlig. Fargen kan jo også endre seg litt etter at det har tørka.

Å male med linoljemaling er annerledes enn å male med moderne vannløselig maling, på ganske mange måter. For det første bør man bruke en annen type pensel, med stiv bust. Den jeg fikk anbefalt av leverandøren så veldig svær ut, men viste seg å fungere helt ypperlig. For det andre må man jobbe litt hardere. Malinga er forsåvidt lett å stryke ut, men skal jobbes godt inn i underlaget og i et så tynt strøk som mulig.

Sist, men ikke minst, har man bedre tid fordi den tørker så sakte. Det betyr for eksempel at man kan gå over og flikke på en annen måte enn med moderne maling. Da slipper man å stresse og planlegge like mye i forhold til hvilken rekkefølge man maler, det er ingen fare for at malinga under vinduet har nådd å tørke før man når å bli ferdig med det over, og er klar til å møtes på den andre sida. Det er selvsagt en bakdel også, det med tørketida, sida det betyr at man ikke kan male det andre strøket allerede dagen etterpå. Men: Sånne ting kan man jo planlegge seg rundt, det er alltids andre ting man kan gjøre i ventetida.

Sånn blei veggen til slutt, sett fra motsatt hjørne av det øverste bildet. Jeg vet ikke nøyaktig hvor mange kvadratmeter den er, men det gikk utrolig nok ikke mer enn omlag 5 dl maling på hele veggen. Det innbiller jeg meg er mye mindre enn tilsvarende forbruk av moderne maling. Samtidig dekker den godt, ser det ut til. Det må jeg også studere nærmere i dagslys i morra.

↧

Ørtogførti spikerhull

March 6, 2017, 9:00 am

≫ Next: Resultater som motiverer

≪ Previous: Isblå glede

I ettermiddag flytta jeg fokus fra sørveggen på nykjøkkenet, over til vestveggen. Som sagt opptil flere ganger tidligere er ønsket å beholde den originale panelkledninga på denne veggen. Det er i grunnen ikke noe enkel løsning - det krever sikkert omtrent like mye arbeid som hvis vi skulle satt opp helt nytt panel på hele veggen.

Kledning som har vært skjult bak plater blir for det første gjennomhulla av ørtogførti spikerhull. Da de den gang så moderne halvharde platene blei satt opp her, var det sannelig noen som hadde bestemt seg for å gjøre jobben skikkelig. For det andre har jo rommet vært i bruk slik det var først også, og det er tydelig at det for eksempel mellom de tre vinduene har hengt bilder eller annen pynt. Der er det store krater etter mange spiker.

I tillegg er det ikke sånn at det er rent og støvfritt bak de platene. Jeg vaska over med salmiakkvann i to omganger, og det var tydelig at det satt mye gammel skitt på veggene. Det kan jo for alt jeg vet være spor etter vedfyring og belysning med oljelamper og stearinlys, men det er nok uansett lurt å få det vekk før man maler. Selv om veggene fremdeles ikke ser helt ren ut, fikk faktisk vaskinga litt av den gamle glansen til å gjennoppstå.

Det siste jeg gjorde før jeg tok kveld var å forsøke å fylle de fleste spikerhullene med Rubinol linoljesparkel. For å slippe masse pussing etterpå, fyller jeg hullene med å bruke pekefingeren. Deretter tørker jeg at det overflødige (helst så lite som mulig) av med en fuktig klut. Den tørker veldig fort, så jeg tok bare et lite felt i slengen.

Det neste problemet som må løses er å fylle de største sprekkene mellom panelbordene, men de er det heldigvis atskillig færre av.

↧

Resultater som motiverer

March 13, 2017, 10:00 am

≫ Next: Skikkelig rydding

≪ Previous: Ørtogførti spikerhull

Etter å ha reparert de verste sprekkene mellom panelbordene på vestveggen med litt ikke-antikvarisk (dog løsemiddelfri) fugemasse, var det på tide å feste grepet om svinebustpenselen igjen. Det er jo ingen tvil om at et nytt strøk med maling var tiltrengt, og motivasjonen kommer av seg sjøl når resultatet blir så mye bedre.

Heldigvis er det tre vinduer på veggen, så jobben var unnagjort på en drøy times tid. Veggen er ikke feilfri (det var forsåvidt heller ikke målet), men det ser ut til at jeg klarte å finne de aller fleste spikerhullene mens jeg sparkla tidligere denne uka.

Her møtes den nypanelte veggen (til venstre) og den veggen med original kledning etter at begge har fått et strøk med ny maling. Det at fargen er en anelse lysere enn originalen gjør selvsagt også at hele rommet virker lysere nå som to av fire vegger er malt med første strøk.

Nøyaktig hvor mange kvadratmeter jeg nå har malt til sammen vet jeg ikke helt, men det er nok mellom 10 og 15 et sted. Denne boksen er alt jeg har trengt, og enda er det omtrent 2 dl igjen i den. Utrolig, og ganske artig.

↧

Skikkelig rydding

March 20, 2017, 10:00 am

≫ Next: Loftsleilighet - før og etter maling

≪ Previous: Resultater som motiverer

Det er hektiske, mange og lange dager på jobb for tida, så da blir det ikke særlig med tid til overs for maling eller snekring. Men litt hekling blir det tid til. Dette prosjektet er et slags ryddeprosjekt. Saken er den at jeg har hatt liggende en stor pose med svensk heklegarn ganske lenge, som har blitt flytta rundt og rundt, og rundt igjen.

Egentlig er filosofien min at man ikke har rydda før tingene er lagt på plass der de egentlig hører hjemme. Og garn, det har man vel egentlig skaffa seg for at man hadde tenkt å skape noe av det. Med andre ord må man først hekle noe av det, f.eks. ei gardinkappe. Deretter må man henge den opp, f.eks. i et vindu på loftet. Da først, har man rydda.

↧

Loftsleilighet - før og etter maling

March 29, 2017, 10:23 am

≫ Next: Blanke ark

≪ Previous: Skikkelig rydding

I fjor vår og sommar blei dette store loftsrommet forandra fra lager til stue. Stue har det også vært her før, men det er så langt tilbake som midten av 70-tallet.

Den største forandringa i rommet er egentlig det nye vinduet som vises på det øverste bildet. Dessverre viser ikke før-bildet det gamle sidehengsla 60-tallsvinduet godt nok.

Rommet har forsåvidt hele tida vært lyst og fint, med det er helt klart enda lysere nå som den mørke rosa veggen også har blitt lys, og de slitte golvene har fått en ny gråfarge.

Opprinnelig har det vært brune golv også her, og over det umalte feltet på dette bildet har det stått en vedovn oppå ei plate. Det er ikke lengre pipe på rommet, så noen ny ovn blir det ikke her.

Her har det en gang vært et vindu, men det er kledd igjen med hel panel på utsida. På innsida var den gamle åpninga dekka til med rester av det gamle utendørspanelet, og vi lot det bare være sånn men markerte det med en annen farge.

Den tyngste jobben som blei gjort var å legge ny takpanel i den delen av taket som ikke er skrå. Her var det egentlig ikke noe skikkelig tak, og det dryssa støv fra mørkeloftet gjennom sprekkene mellom bordene. Det tok en lang, lang fredag ettermiddag og kveld å sette opp nytt panel sjøl om vi var to.

Da jeg lette etter representative før- og etterbilder viste det seg at jeg knapt hadde fotografert dette hjørnet før vi begynte, men tilslutt fant jeg ett bilde. Og her er det kanskje man ser best at det har skjedd store endringer.

Her ser man virkelig hvor slitt det var på både golv-, tak- og veggflatene. I tillegg ser man at de gamle kulo-ledningene henger og slenger. Sammen med maling har hele rommet fått nytt elektrisk anlegg, og nå er det i tillegg til lys i taket også mulig å varme opp rommet eller bruke en stikkontakt dersom man har behov for det.

↧

Blanke ark

April 5, 2017, 10:23 am

≫ Next: Fra mørk sjakt til lys trappeoppgang

≪ Previous: Loftsleilighet - før og etter maling

I utgangspunktet starta vi ikke med oppussinga av loftsstua for vår egen del. Hadde vi visst det vi vet i dag, hadde vi sikkert prioritert annerledes. Men akkurat nå spiller det ikke noen stor rolle: Jobben er gjort, pengene er brukt, og resultatet er at vi har tre rom som ligger der som blanke ark vi kan fylle med det vi vil. Foreløpig er det ikke så mye som har flytta inn i rommene, men kanskje kan noe av det vi har lagra rundt omkring nå få seg en fast plass der det kommer til sin rett.

↧

Fra mørk sjakt til lys trappeoppgang

April 13, 2017, 2:05 am

≫ Next: Loftsstue - før og etter

≪ Previous: Blanke ark

Hos oss har det nesten blitt tradisjon med et oppussingsprosjekt i påska. I år har planen vært å komme lengst mulig avgårde med det gjenstående arbeidet i leilighetsgangen. Bildet over viser hvordan det ser ut nå, etter to økter over to dager, og vi er veldig fornøyde med at det er blitt så lyst og fint.

Da vi starta på mandag formiddag såg det sånn ut. Dette er ikke et reellt før-bilde, for i fjor på denne tida var denne trappeoppgangen egentlig bare ei mørk sjakt. Flatene var enten umalte eller malt i en mørk grå-blå farge, og døra var ei gammel innerdør som vi skifta i høst.

Det har ikke vært trapp her opprinnelig, så oppgangen er laga av et plateoverbygd skrått tak som går inn i rommet over. Vi fant ut at det enkleste her ville være å tapetsere, og det var det første vi starta med. Tapeten er rett og slett kjøpt på C*** O*****, men passa veldig fint med den gråfargen som veggen nede i første etasje allerede var malt med. Overgangen dekka vi med ei smal list.

Trappa opp til leiligheta passerer gangvinduet nede i første etasje. For å lukke mellom etasjene har åpninga blitt ramma inn og dekka med ei plate. Vi ønsker å få inn mer lys i trappa, så derfor fjerna vi plata. Vi må jo helst fortsette å dekke åpninga mellom etasjene, så planen er å sette på et pleksiglass. Det må spesialbestilles, for de ferdige platene man får kjøpt rundt omkring er alle minst 17 cm for smale.

Etasjeskillet var tidligere dekket med plater, men i et anfall av optimisme var det noen som fjerna dem i håp om at veggpanelet gikk helt opp til golvet i etasjen over. Det gjorde det selvsagt ikke, så i det siste har det stått to gapende hull i veggen.

Vi valgte å sette på nye plater. Jeg synes det er greit å markere at det det er et etasjeskille her. Alternativet ville vært å skjøte på panelet og kanskje dekke skjøten med list, men jeg er ikke sikker på at det ville blitt så bra. Lengre tid ville det også tatt.

Her er alt malt med ett strøk med linoljemaling (unntatt listverket rundt vinduet), og det begynner virkelig å bli trivelig å oppholde seg i trappa.

Nederst i gangen var det en rest av den opprinnelige fargen. Det er mange argumenter for å beholde originalfarger, men akkurat her nede i mørket var det flere argumenter mot enn for. Mens jeg malte rundt vinduet oppe i trappa, gjorde favorittsnekkeren ferdig fôring og listing rundt døra.

Sammenlikna med hvordan det var mandag morgen er det nesten som et lys-sjokk når man nå kommer inn i denne gangen. Nå må bare det første strøket med maling få tørka skikkelig sånn at vi kan male resten. Deretter er det bare litt listverk igjen, og så kan vi sette et ferdig-kryss på denne gangen. (Hurra!)

↧

Loftsstue - før og etter

April 20, 2017, 11:03 am

≫ Next: Listing │ Rydding

≪ Previous: Fra mørk sjakt til lys trappeoppgang

Noen ganger er det ekstra stor forskjell på før og etter, og akkurat i dette rommet er det egentlig ikke så lett å se at det er samme rom. Da jeg flytta inn blei det brukt som snekkerverksted. Sjøl har jeg brukt det som er temmelig uoversiktlig lager, men i fjor vår begynte jobben med snekring, maling og vindusskift. Før påske sto vi igjen med et nyoppussa, men ganske så tomt rom. Vi har for det meste møblert det med ting vi hadde fra før. Bokhylla er egentlig et gammelt kjøkkenskap som farfaren min har snekra. Jeg malte det og satte hjul under før jeg flytta inn i den første leiligheta jeg bodde i. Det lille bordet sto på et av soverommene som ikke lengre er soverom (nå nykjøkkenet), vi kappa bare noen centimeter av beina for å få en passelig høyde. Lampa i taket kjøpte jeg hos ei jeg kjenner for mange år siden.

Sånn så det altså ut for et år drøyt siden. Ingen kan beskylde meg for å ikke vise fram ærlige før-bilder, i alle fall. Gamle møbler, verktøy og esker med småtteri i et mer eller mindre salig kaos. Noe er sendt til bruktmarkeder, andre ting er sendt til de evige jaktmarker mens atter andre ting er flytta til andre lagerrom rundt omkring i huset.

Tilfeldighetene ville det sånn at en gammel 50-tallssofa med to tilhørende lenestoler kunne bli mine for en rimelig pris, så mandag i påskeuka var vi og henta dem. Fargen er bare helt fantastisk spør du meg, og passa helt suverent til I**A-golvteppet som var pensjonert fra dagligstua vår. Over sofaen henger et kunstverk av de sjeldne, et nærmest Munch-inspirert maleri av Otertinden som pappa malte mens han gikk på Formingslærerhøgskolen på Notodden. Lampettene hang over sengene i soverommene som ikke lengre er soverom da jeg flytta inn, men har nok vært i stua her før den tid.

Akkurat dette hjørnet har jeg ikke helt ærlige før-bilder av. Jeg tipper det er fordi jeg ikke kom meg langt nok inn i rommet for å ta bilde før vi hadde rydde vekk det meste (!).

Jeg har ganske mange veggbroderier liggende (er det det det heter?), og de er ikke alltid like lette å finne en plass til synes jeg. Denne med påfugler på har ganske sære farger, men de passa jo egentlg veldig godt til de ny-gamle møblene og oldemors gyngestol i fløyel fra 80-tallet. Et par gamle putetrekk fra husets rikholdige samling er også omfordelt.

Dette er hjørnet jeg burde stått i hvis jeg skulle fått et skikkelig foto av det forrige hjørnet. Det forklarer jo alt og mere til om situasjonen her før. Til og med noen gamle vindusrammer var det her før, og noe som ser ut som en haug gardiner. Jada...

Nå er det blitt så fint her at vi faktisk har brukt loftsstua hver kveld vi har vært hjemme i påska. Det har nesten vært som å ha ei lita, koselig hytte på loftet. Oldemors broderier på veggen bidrar jo ikke akkurat mindre til kosen. De hang nede i stua da jeg flytta inn, men måtte vike plassen for andre ting etterhvert. Det var jo litt koselig å ha en plass til dem igjen.

Før hadde man mest lyst til å bruke døra ut av dette rommet, som jeg så fint har illustrert med åpen dør på dette bildet. Nå foretrekker man altså heller å lukke seg inne i kosen i mange timer, med stearinlys, en kopp te, noe bra å lese og radioen på i bakgrunnen.

↧

Listing │ Rydding

April 24, 2017, 9:00 am

≫ Next: Gamle gardiner på nytt

≪ Previous: Loftsstue - før og etter

Vi har veldig lite lagringsplass for materialer som er egnet for at ting skal holde seg tørt over lengre tid. Det eneste stedet vi har er det såkalte nykjøkkenet, og det er ganske upraktisk når man ellers skal forsøke å jobbe litt der inne. Når man i tillegg må bestille listverk langveisfra for å få nøyaktige kopier, sier det seg sjøl at man får et visst lagringsbehov over tid.

I helga har vi i alle fall fått rydda litt i den haugen. De siste listene på loftsgangen er kommet på plass. Vi har fått laga foringer og lagt lister rundt den siste døra, og lista rundt den eldste delen av taket. Det blei veldig mye finere, såklart. Det ser jo ikke så bra ut når listene mangler.

Vi fikk også lagt lister rundt dette vinduet, som bare hadde midlertidige lister av det litt for moderne slaget inntil lørdag. Akkurat dette vinduet er vel kanskje det som har gjennomgått den største forandringa fra vi starta opp med vindusprosjektet og fram til nå.

↧

Gamle gardiner på nytt

May 1, 2017, 1:06 pm

≫ Next: Ti-trinns-forbedring

≪ Previous: Listing │ Rydding

Heklede gardiner og duker har nok en helt spesiell plass i hjertet til alle etterkommere etter min oldemor. Det er antakelig umulig å finne ut hvor mye hun har hekla og gitt bort gjennom si levetid, men at det er mye kan i alle fall fastslås. Heldigvis er det en del igjen av det her i huset også, som denne lille gardinkappa som hang på badet før vi pussa det opp.

Som en del av oppussinga snudde vi vinduet, og dermed passa ikke kappa like god lenger. I det nye stående vinduet blei den rett og slett litt kort, og den passa heller ikke i noen av de andre vinduene i huset. Planen har derfor lenge vært å sy på den en bit tøy.

Å hente fram symaskinen har tidligere vært forbundet med et visst tiltak for min del, men nå har jeg innreda et provisorisk syrom oppe i loftsleiligheta. Dermed kan symaskinen stå framme hele tida, og det blir forhåpentligvis lettere å sette seg ned med den heretter.

På rommet står også ei kiste med masse stoffrester. Målet er å utnytte mest mulig av det jeg har på lager i huset, enten det er møbler, tekstiler eller andre ting, så det var fint å finne en akkurat passe lang bit av dette stoffet. En artig oppdagelse mens jeg holdt på å sy var at mønsteret på heklekappa er nesten helt identisk med de gardinene jeg sjøl hekler på nå. Det var jeg ikke klar over.

Mens jeg var i gang sydde jeg også en løpegang på denne kappa som jeg fikk av tante L sist hun var her. Oldemor har hekla den også, antakelig på et tidspunkt i historien der brunt var ekstra moderne. Jeg har funnet en plass til den, men mangler gardinstang. Akkurat det har jeg ikke i mitt rikholdige lager, så dermed innvilges tillatelse til nyinnkjøp.

↧