Ti-trinns-forbedring

May 8, 2017, 1:31 pm

Jeg tror noe av det verste å pusse opp må være ei gammel trapp med belegg. For sikkerhets skyld har vi to sånne her i huset, og ei i det huset jeg kaller hytta og favorittsnekkeren kaller hjem. I bunnen er de alle solide tre-trapper, sånn vi helst vil ha dem. Bildet over her viser sluttresultatet for trappa opp til oftsleiligheta. Bildet under viser hva vi starta med.

Det er ikke et veldig godt før-bilde. Dette trapperommet har blitt litt avglemt på dokumentasjonsfronten. Men som man kan se er trinnene dekket med belegg, mens støttrinnene (altså de loddrette veggene som lukker trinnene) er malt signalrøde. Intet mindre. Trappenesene er av plast, og den lille biten av trinnet som er synlig er malt svart.

Det var ikke jeg som fjerna belegget, men jeg tror faktisk det var forholdsvis lett. Det eneste som satt igjen er store mengder lim som ingen av oss på det tidspunktet tenkte at vi hadde tid - eller særlig lyst - til å pusse vekk.

I stedet plukket vi opp et tips fra noen andre med samme utfordringer, og kjøpte 10 hobbyplater som faktisk hadde akkurat samme mål som trappetrinnene (80 x 30 cm). Allerede i januar grunna jeg dem, pussa ned og malte første strøk.

Her har vi begynt å feste dem. De er skrudd fast i underlaget, og så er skruhullene sparkla igjen. Det blei stabilt og fint. Det eneste jeg lurer litt på er hvor slitesterkt det blir med hobbyplater. Samtidig er ikke dette den mest brukte trappa i huset, så jeg satser på at det går bra.

Også støttrinnene var malt ett strøk fra før, så allerede nå kunne man se hvordan den ferdige trappa kommer til å bli. Bildet er tatt underveis i pussinga. En sånn liten pussemaskin som dette var veldig grei å ha med så mange hjørner å pusse. Etterpå gikk jeg over med vasketua mange ganger for å få vekk alt støvet.

Her er andre strøk malt, men det blei også ett tredje for å få god dekking. I tillegg er det jo ei sliteflate, så det skader nok ikke. Her ser man tydelig at det ligger ei fjøl oppå de opprinnelige trinnene.

Alle som har erfaring med malte trappetrinn i kombinasjon med glatte ullester skjønner at trappeneser med sklisikring er en god idé. Det kan man få kjøpt flere steder, men det var kun M***o som hadde sånne som gikk litt ned i fronten og dermed dekket over sprekken mellom plata og trinnet (se øverst). De er egentlig 1 meter brede, men nevøen vår jobber på et sted med store, fine maskiner og kunne kappe til alle de 11 vi trengte i én omgang.

Trappa er fremdeles både skjev og skakk, men ellers er jeg veldig fornøyd med resultatet.

↧

Leilighetsgang - før og etter

May 15, 2017, 9:00 am

≫ Next: Blomsterrommet - før og etter

≪ Previous: Ti-trinns-forbedring

Etter jul føles det som vi har seilt på en bølge av medgang og positivitet, og vi har kunnet utnytte arbeidslysten uten å ta hensyn til så mye annet. Dermed har vi kunnet gjøre oss ferdig med mange delprosjekter der det bare har mangla litt arbeid, og det har selvsagt økt motivasjonen. En god sirkel, med andre ord. I helga har vi gjort oss stort sett helt ferdig i leilighetsgangen, og det er veldig artig å se de store og positive endringene som har skjedd mellom etter-bildet over og før-bildet under.

Dette bildet tok jeg 16. april i fjor. Da holdt vi på å rydde på loftet for å gjøre klart til at leiligheta skulle pusses opp og flyttes inn i. På to av veggene var det fin geyfus-panel, mens denne veggen var beslått med plater. Østveggen til høyre var kledd med litt forskjellig, blant annet sto det igjen ei gammel dør etter en tidligere inngang. Taket var et kapittel for seg, som jeg har skrevet om før.

Før vi visste ordet av det, hadde vi vel egentlig bare bestemt oss for å flekke av platene. Det vil si - vi hadde en viss anelse om at det skjulte seg tømmer bak. Vi visste jo ikke hvordan det så ut, men alternativet ville jo uansett vært panel og ikke de mindre fine platene.

Som dette bildet såvidt viser, var det ikke engang hele plater. Det var skjøter flere steder her og der, men jeg tror nok det viktigste på den tida de blei satt opp var å skjule den "stygge" tømmerveggen. Sånn var det da. Nå kan vi nesten ikke tenke oss noe finere. Tømmeret er behandla med linoljevoks, derfor er fargen litt annerledes enn på bildene fra da vi åpna veggen.

Gangen binder sammen stua som jeg tidligere har vist før- og etter-bilder fra, et gammelt kjøkken (for tiden lager) og et soverom som tilhører leiligheta. I tillegg er det ei dør som leder inn mot resten av huset.

Golvet var dekka med blått belegg. Det var i og for seg i ganske god stand, men det dekka for det første ikke hele golvet og for det andre... så var det belegg. I juni i fjor tok vi fatt på jobben med å fjerne det, og heldigvis viste det seg at platene mellom belegget og tregolvet ikke var limt til golvet. De var derimot spikra med noen hundre spiker.

Til slutt leder gangen mot trappeoppgangen som vi også har pussa ferdig nettopp. Selv om det egentlig var ganske lyse farger på veggene her før også, synes jeg at det har blitt mye lysere nå. Det skyldes kanskje litt at de gamle overflatene virka litt skitne uansett hvor nyvaska de var.

Her ser man såvidt at det var umalte plater i taket i trappeoppgangen. Den lille veggen inni der er faktisk gul, og det er heller ikke nødvendigvis en lys farge. Hylla på dette bildet har jeg gjenbrukt, det er den som er korta litt ned og henger på veggen på det øverste bildet. Som vanlig er ingenting av det som står i gangen nytt, både møbler og bilder er ting som har ligget pakka ned i påvente av et sted å være.

↧

Blomsterrommet - før og etter

May 22, 2017, 9:00 am

≫ Next: Fine ting │ Tidlig pinsebesøk

≪ Previous: Leilighetsgang - før og etter

Det er ikke det at vi jobber så voldsomt mye for tida at det ene rommet etter det andre pusses opp, men det vi har gjort har bidratt til at mange av rommene plutselig kan sies å være helt ferdig. Noen steder har det bare gjenstått småtteri. I tillegg har det vært tid og overskudd til å ta noen bilder, og jeg tenkte at jeg hadde lyst til å vise ett av rommene som faktisk har litt farger på veggene også. Det har vært mye hvitt eller grått i det siste.

Dette rommet begynte vi med i påska for to år sida. Det har fått navnet sitt etter det blomstrete tapetet på vindusveggen, som er veldig fint og heldigvis var i kjempegod stand. Ellers var det ikke så mye som var noe å skryte av. Det var tapet på de andre veggene også (dog type lurvete med flekker), og brune plater på golvet. I taket var det spennpapp, men et hull (etter i pipe?) var lappa uten at det var malt over etterpå.

Vi hadde lyst til å panele de tre veggene som hadde trist tapet, og brukte det samme som vi har brukt i det meste av huset ellers og som er en kopi av det som finnes i huset fra før. Vi hadde lite håp om å finne fint panel bak disse platene ut fra det vi visste om avdelinga av rommene og det vi kunne se når vi fjerna dørkarmen. Fargen blei valgt ut fra bakgrunnsfargen på tapetet, og er en frisk grønnfarge.

Siden golvplatene viste seg å være limt til golvet, bestemte vi oss for å legge nytt tregolv oppå det. Fordelen med det var at vi samtidig kunne rette opp skjevheter, som det jo var litt av. Golvet blei malt brunt, som nok er den helt opprinnelige golvfargen her i huset. Den gamle (men ganske nye) senga donerte vi til flyktningtjenesten i kommunen, og henta opp ei gammel seng som tidligere var i bruk i det som etterhvert skal bli vårt nye kjøkken. Den er litt kortere enn dagens standard, men med ny madrass tror jeg den duger godt for gjester som ikke skal bo så lenge.

Et gammelt skrivebord som sto igjen etter at tyskerne okkuperte huset under krigen, har egentlig vært mye i bruk etter den tid. Oldemor hadde det på kjøkkenet, og det hadde egentlig jeg også ganske lenge inntil jeg erstatta det med et mer praktisk skap. Noen her i huset har malt det grått, men opprinnelig var det antakelig bare lakkert. Jeg har sett et helt likt på et bilde fra et hus i Steigen.

Den slette 50-tallsdøra bytta vi ut med ei mindre strømlinjeforma dør som sto på loftet her da jeg flytta inn. Ære være folk som ikke kasta alt før i tida. Den nye (gamle) døra harmonerer mye bedre med panelet vi satte opp. Men dette bildet er jo egentlig et supertgodt eksempel på den funksjonelle, glatte og enkle stilen som kom etter krigen og varte i mange år framover.

Grunnen til at dette rommet ikke har blitt erklært ferdig for lenge sida, er at jeg ikke har fått malt dørforingene før nå nettopp. Egentlig er det litt juks å si at det er ferdig, for det kvite golvbordet inntil dørterskelen skulle også vært malt. Men jeg har gått fri for brun maling, og litt raus må det vel være lov å være når man utsteder ferdigattester.

↧

Fine ting │ Tidlig pinsebesøk

May 29, 2017, 7:48 am

≫ Next: Noe å pusle med

≪ Previous: Blomsterrommet - før og etter

Årets pinsegjester var tidlig ute, nesten to uker før pinsa. I dag reiste den siste av dem, og huset blei brått veldig stille. I forrige uke kom jeg hjem vekselvis til trekkspillmusikk eller ferdig middag, og det lukta konstant nykokt kaffe i huset. Denne uka kommer det til å være helt stille, og ingen kaffelukt kommer til å kile i nesa før tidligst på torsdag når kjæresten kommer hjem fra jobb igjen.

Den siste som dro var tanta mi som bor i Irland. De siste gangene hun har vært her har hun alltid hatt med seg noe som hun mener hører til her. Sist kom hun med ei heklekappe som nå henger i gangen. Denne gangen kom hun med enda flere heklerier og et brodert brettbånd. Alt er det enten oldemor eller andre slektninger som har produsert, og det finnes alltid en plass til det her. Snakk om snill tante, snakk om heldig huseier!

↧

Noe å pusle med

June 5, 2017, 1:43 pm

≫ Next: Endelig sommar

≪ Previous: Fine ting │ Tidlig pinsebesøk

Vi har hatt mange småprosjekter på gang helt sida januar, men nå har jeg egentlig ikke noe spesielt jeg må gjøre i ukene. Det er strengt tatt nykjøkkenet som står for døra, men før jeg kan gjøre særlig mer på egenhånd der, må nok husets egen snekker trå til litt ei helg eller to. I mellomtida er det ikke fritt for at jeg blir litt rastløs etter middag på hverdager, ettersom det har blitt en vane å pusle med litt maling eller annet småtteri noen timer hver dag.

Derfor har jeg funnet ut at jeg likegodt kan fortsette litt oppe i leilighetsdelen. Dette rommet ligger innafor stua. Det var det rommet som egentlig sto som neste delprosjekt der oppe. Vi var kommet så langt at vi hadde fastsatt en ryddedag der i begynnelsen av november, men måtte plutselig utsette det likevel. Ting lå ikke til rette for ny innsats før helt i begynnelsen av mai, da jeg tok en aksjon der i forbindelse med litt anna rydding på loftet. Rommet er ikke så stort, så det var temmelig fort gjort.

Dette er døra som fører ut til stua i leiligheta. I tida før og etter krigen var det min oldeonkel som bodde her, og såvidt jeg har forstått brukte han dette rommet som stue (sågar finstue), mens det som i dag er stue var et slags kjøkken. Da var det selvsagt et vindu på rommet, men det er i dag dekka til med den plata som vises på de to øverste bildene. Utvendig er vindusåpninga kledd igjen med panel.

Det med vinduet går det alltids an å gjøre noe med, men et større problem er at trappeoppgangen vi nettopp har gjort ferdig går gjennom over en fjerdedel av rommet. Den ses veldig godt på dette bildet, og litt på det aller øverste bildet. Det som er igjen av golvet er ikke særlig til nytte som vanlig rom mer, men vi tror vi har en passe god plan for hvordan vi kan få brukt det til noe likevel. Nå kan jeg i alle fall begynne litt forsiktig med oppussinga.

↧

Endelig sommar

June 14, 2017, 12:49 pm

≫ Next: Fra sjøsida

≪ Previous: Noe å pusle med

Etter en lang og kald vår var det deilig at sola og varmen endelig fant veien til disse kanter for ei drøy uke sida. Og når de først kom, har de virkelig tatt seg tid til å bli ei stund. Dermed har alt det grønne endelig skutt fart, og i dag var det på tide å hente fram plenklipperen før graset blei for langt.

Når det er fint vært, er det også artigere å handle hageblomster. Jeg fikk klemt inn en tur til det nærmeste gartneriet mellom kontortid og et kveldsmøte i går, og i dag fikk jeg de fleste av dem ned i krukker og kar.

Det er meldt gråvær og regn noen dager framover nå, så da var det ekstra deilig at det var nesten helt vindstille i dag og et fantastisk vær å rote rundt ute i. Flere sånne dager, takk!

↧

Fra sjøsida

June 20, 2017, 2:07 pm

≫ Next: Hvem skal bestemme hvor skapet skal stå?

≪ Previous: Endelig sommar

Som landkrabbe, oppvokst i en dal, er det sjelden jeg ser mitt eget hus fra sjøsida. Dette bildet, med sjøsprøyt og det hele, tok ei venninne av meg da de passerte med båten forrige helg. Det gir nesten inntrykk av at jeg bor på et veiløst nes, men (dessverre) ligger E6/E8 like bak huset på motsatt side. Nå er jeg som oftest av typen som foretrekker å se ting fra den lyseste sida, så det velger jeg glatt å overse så langt det er mulig. Har noen lyst til å se et mer reelt bilde av virkeligheta, så er det publisert tidligere her.

↧

Hvem skal bestemme hvor skapet skal stå?

June 26, 2017, 8:00 am

≫ Next: Tre ting man ikke skal gjøre på søndager, og én ting man skal

≪ Previous: Fra sjøsida

Jeg har fått nytt skap på stua i loftsleiligheta. Skapet kommer helt fra Narvik, der det er en fin bruktbutikk med egen blogg. Det er tre timer unna med bil, men for min del er butikken likevel ganske nærme. Kjæresten pendler nemlig til jobb i Narvik hver uke, og han har attpåtil stasjonsvogn. Kan det klaffe stort bedre når det dukker opp bilde av et så fint skap på butikkens egen blogg?

Jeg trengte egentlig et stort skap til mellomgangen her, men da jeg lanserte formålet satte innkjøperen foten ned. Skapet skulle på stua i leiligheta, og sånn var det med den saken. Jeg gikk med på å bære det opp for å "se hvordan det blei". Og han hadde jo rett. Skapet blir her. I tillegg til å være veldig pent brukt, var det masse plass til glass og porselen som har vært nedpakka ei stund.

↧

Tre ting man ikke skal gjøre på søndager, og én ting man skal

July 9, 2017, 12:51 pm

≫ Next: Loftsgangen - før og etter

≪ Previous: Hvem skal bestemme hvor skapet skal stå?

Her i huset har vi litt ulikt syn på søndagsarbeid. For én av oss er alt som kan likne arbeid utelukket på søndager. For min del er jeg mer pragmatisk: Jeg jobber for det meste framfor en PC. Dermed er alt som ikke involverer PC heller ikke arbeid. Symaskin er for eksempel helt lov. Spesielt hvis man endelig får ånden over seg til å sy den gardinkappa man har tenkt på så lenge.

Strykejern er også i orden i henhold til mine regler. I alle fall hvis man er fri for rene, nystrøkne duker til kjøkkenbordet, men har en hel haug klar til stryking på loftet. Jeg kan ikke huske at jeg har brukt strykejern på jobb en eneste gang i løpet av mine snart 17 år som heltidsansatt, så arbeid er det i alle fall ikke.

Malekost er også lov. Det har jeg riktignok brukt cirka én gang i året i den jobben jeg har i dag, men likevel mener jeg det er helt innafor mine søndagsregler å male når det melder sol og dermed gode tørkeforhold for linoljemaling på en søndag.

Én ting som ikke er lov, er å kaste bort en av de få godværsdagene vi har hatt i det siste. Når sola endelig fant veien hit utpå formiddagen, var vi begge enige om at kaffe og te ute på platten var helt innafor på en søndag.

↧

Loftsgangen - før og etter

July 13, 2017, 2:40 am

≫ Next: Smaken av sommer │ Rabarbergrøt

≪ Previous: Tre ting man ikke skal gjøre på søndager, og én ting man skal

Bortsett fra noen hulkillister med de riktige målene (som har vist seg vanskelig å få tak i), regner jeg loftsgangen som ferdig oppussa. Den har gått fra å være ganske mørk til å bli veldig lys på de to årene som er gått siden jeg tok før-bildene. Jeg var egentlig ikke helt oppmerksom på hvor stor forskjellen var før jeg begynte å se på bildene.

Det at taket var ubehandla hadde selvsagt mye å si. Golvet var så nedslitt at den opprinnelige brunfargen begynte å komme fram gjennom det grå. Veggen til høyre var egentlig bare en halv vegg, som karmen på døra kanskje avslører. Det er rett og slett baksida på panelet i det tilstøtende, gule soverommet. Som etter-bildet viser har vi bygd opp en ny vegg på gangsida, men i samme type panel som det som er på gulrommet.

Vi har (selvsagt) beholdt tømmeret slik det var. Sammen med det lyse taket, nymalt golv og lyse vegger har det kommet veldig godt fram. Det er en helt annen opplevelse å komme opp denne trappa nå, selv i mørketida framstår det som lyst og fint.

En annen ting som gjør ganske stor forskjell er at vi valgte å male disse vindusrammene og -karmene i forbindelse med vindusprosjektet vårt. Det var den eneste plassen i huset at de ikke var malt. I tillegg har vi lista med kopier av de vinduslistene som ellers er i huset. Det krevde litt tilpasning siden vinduene og veggen ikke er i full harmoni med hverandre, men blei veldig bra når vi til slutt fant ut hva som måtte bli løsninga.

Et gammelt skap jeg kjøpte på mitt favorittbruktmarked for noen år siden fikk plass i dette hjørnet. Der oppbevarer vi alt av sengetøy til gjestesengene oppe, så det gjør veldig nytte for seg i tillegg til at det er pent å se på. Det er av heltre, og jeg kjenner det enda i musklene når jeg tenker på hvor tungt det var å få det opp trappa. På veggen henger en gammel skoleplansje som viser enheter for mål og vekt. Under den står ei gammel desimalvekt som vi fant på mørkeloftet.

Før sto den gamle klesrulla og ei bokhylle her. Begge deler har nå fått ny og bedre plassering i loftsleiligheta, henholdsvis i gangen og på stua. I taket henger ei klessnor som det ikke var spesielt trist å ta ned. Det er bedre å tørke på sammenleggbare stativ når vi må tørke klær inne, de er mer diskret når de ikke er i bruk. Den brune flekken avslører at det må ha stått et tungt møbel her opp på den tida golvet blei malt sist, men jeg er usikker på hvilket det kan være.

I det siste hjørnet bygde vi også opp en ny vegg som blei kledd i samme panel som resten. Begge dørene blei skifta ut med eldre modeller som befant seg i huset (her og her). Akkurat det gjorde stor, positiv forskjell. Glatte dører passer rett og slett ikke i hus fra tidlig 1900-tall. Jeg har skaffa dørvrider til å bytte ut den som er på døra nå, men har ikke kommet riktig så langt.

Vi fjerna også de glatte platene som var satt opp rundt den ene døra. De kom nok opp på den tida da alle vegger skulle være så slette som mulig. Den mørke flekken til venstre vitner om et gammelt branntilløp (gulp!) fra den tida man benyttet stearinlys til leselys på kvelden.

Jepp, da var også loftsgangen (stort sett) helt ferdig og kryssa av lista.

↧

Smaken av sommer │ Rabarbergrøt

July 25, 2017, 1:55 pm

≫ Next: Småjobbsommer

≪ Previous: Loftsgangen - før og etter

Jeg har tre nyttevekster i hagen. Eller egentlig bare to, etter at brenneslene mine blei luka bort. (Neslesuppe er godt.) De to jeg har igjen er gressløk og rabarbra. Jeg høsta første runde rabarbra til St. Hans, men i går var det fire nye stengler som var klare til i trekkes opp.

I fjor laga jeg smuldrepaier og syltetøy av alt, men i går fikk jeg lyst til å lage rabarbragrøt. Det var kanskje kombinasjonen av første feriedag og fantastisk sommervær som gjorde det, for jeg tror faktisk aldri at jeg har laga det sjøl. Ettersom det er en gammel klassiker fant jeg ut at det eneste rette måtte være å konferere med Alma og Alette i oldemors gamle Mat og Husstel.

Det var lurt. Det blei nemlig helt nøyaktig den smaken og konsistensen som jeg husker både hjemmefra og ikke minst fra bestemor i dalen. Der var rabarbragrøt (eller Rabarbergrøt som det heter i oppskrifta) hverdagsdessert hele sommeren. Jeg har spist masse rabarbragrøt i mitt liv, men størstedelen antakelig fram til jeg blei 15.

Selv om det ikke sto i oppskrifta, blanda jeg i litt rosiner og tørka aprikoser fra kjøkkenskapet. Det er jeg vant til fra barndommen, da brukte de gjerne de posene man da fikk kjøpt med assortert tørka frukt. Av fire stenger rabarbra blei det en kjempestor porsjon. Litt kom gårsdagens kveldsbesøk til gode, og resten holder seg i kjøleskapet såpass lenge at det blir dessert i mange dager framover.

↧

Småjobbsommer

July 27, 2017, 9:00 am

≫ Next: Et lite forskningsprosjekt

≪ Previous: Smaken av sommer │ Rabarbergrøt

Jeg har ganske lave ambisjoner i forhold til hva som skal gjøres i huset i løpet av sommerferien. Det blir først og fremst de småjobbene jeg kan klare helt på egenhånd. Og dem er det forsåvidt nok av, alle de der små tingene som blir stående igjen når man er 99 % ferdig med et prosjekt. Da vi lista rundt vinduene på loftsgangen var det for eksempel vanskelig å tilpasse alt uten at det blei noen sprekker her og der.

Jeg har egentlig gitt helt opp å lete i våre lokale byggevareforretninger etter det jeg trenger av litt mer spesielle varer. Linoljekitt har de for eksempel ikke, så det har jeg pleid å bestille på nettet. Men av og til er det litt tungvindt, så jeg var veldig fornøyd (og faktisk litt overraska) da jeg fant linoljekitt på C*** O****n. God å jobbe med var den også.

Nå er de tre karmene klar for maling. Kanskje det blir gjort allerede i dag. Kanskje ikke.

↧

Et lite forskningsprosjekt

July 31, 2017, 1:16 pm

≫ Next: Ny, gammel kommode

≪ Previous: Småjobbsommer

Jeg har starta opp med et lite forskningsprosjekt i det rommet som jeg etterhvert har begynt å kalle kammerset oppe i loftsleiligheta. Som nevnt tidligere er ikke dette et høyt prioritert prosjekt, men noe jeg kan pusle med som ikke trenger assistanse av en mer snekkerkyndig enn det jeg er.

Forskninga går ut på å finne ut hvordan et ultrastygt platetak kan bli akseptabelt fint uten at vi trenger å legge nytt tak. Utgangspunktet er noen litt porøse plater med relativt mange skjøter, som aldri har blitt malt.

Jeg har gjort meg mange tanker om hvordan det kan gjøres, og fått flere gode tips av mitt ekspertpanel på IG i kveld som jeg tygger videre på. Uavhengig av hvilken løsning vi velger til slutt (bortsett fra den ytterste: å legge nytt tak), må vi mette underlaget først. Det er nemlig veldig sugende, og jeg ser for meg at både takmaling og lim vil trekke for godt inn dersom det ikke grunnes godt først.

Det vil jo ikke være så heldig, så derfor har jeg tatt fram malerull i dag og grunna taket en runde. Nå er jeg spent på å se hvor mye det trekker inn mens det tørker. Det som i alle fall er sikkert er at det gjorde seg med kvitt tak, rommet blei selvsagt mye lysere enn det var i utgangspunktet.

↧

Ny, gammel kommode

August 8, 2017, 1:22 pm

≫ Next: Nummer 924

≪ Previous: Et lite forskningsprosjekt

Jeg har lenge vært på jakt etter et oppbevaringsmøbel til mellomgangen. Helt bevisst har jeg ikke så mange møbler inne på badet som ligger vegg i vegg, så planen har vært å ha et sted til badehåndklær her. Jeg har hatt et indre bilde av et kommodeskap med to skuffer og to dører, men det har vært vanskelig å finne. For et par uker siden fant vi i stedet dette hos en brukthandler. Det fikk bli med bak i stasjonsvogna hjem, og er nå vaska og satt på plass.

Skuffene var veldig fine inni, og det var hverken kjellerlukt eller tobakkslukt eller andre uønskede odører å ane. Dermed kunne kommoden tas i bruk med det samme, det eneste jeg syntes jeg trengte var lit hyllepapir i bunnen (faktisk funnet på C*** O****n for noen år siden). Alle badehånddukene fikk plass i de tre nederste skuffene, så da kunne den øverste brukes til annet småtteri som ikke trengs på badet hver dag.

Nå må jeg bare finne ut hvor jeg skal plassere det lille, fine bordet som sto her som ei midlertidig løsning.

↧

Nummer 924

August 13, 2017, 1:07 pm

≫ Next: Karmpleie

≪ Previous: Ny, gammel kommode

Som i resten av landet er det innført nytt adressesystem her også. Det betyr at også vi i mer grisgrendte strøk, som tidligere har fått posten levert i riktig kasse på tross av en ganske rundt adressehenvisning, måtte få husnummer. Sånn som de har i by´n, altså. Jeg har derfor fått tilknytning til et veinavn for første gang siden jeg bodde i Tromsø, og ikke minst blitt tildelt et nummer.

Jeg var ganske sikker på hvilken type skilt jeg ville ha. Det passer liksom best med et gammeldags emaljeskilt når man har et hus fra tidlig 1900-tall. Jeg visste ikke om noen som produserte eller solgte slike fra før, men takket vært verdensveven fant jeg (nok en gang!) fram til det jeg trengte. Prisen var heller ikke så veldig mye dyrere enn dersom jeg skulle kjøpt et lokalprodusert skilt med svarte standardtall på reflekterende bakgrunn.

I samme slengen bestilte jeg et dørskilt i samme stil. Med begge skiltene fulgte tidsriktige messingskruer med spor, og en liten advarsel om å være forsiktig når man monterte slik at man ikke skada emaljen. Og vi leste faktisk den. Først. Likevel endte vi opp med et ferdig patinert dørskilt. Den uheldige montøren tilbød seg å kjøpe et nytt, men jeg synes ikke det var så ille egentlig så jeg lar det henge sånn.

↧

Karmpleie

August 17, 2017, 12:59 pm

≫ Next: Blått til lyst

≪ Previous: Nummer 924

Det har blitt på tide å ta tak i det såkalte gulrommet på loftet igjen. Det har blitt stående halvferdig siden mai 2015. Det meste er egentlig gjort, men taket og vinduskarmene gjenstår, sammen med nytt elektrisk anlegg. Ettersom de siste feriedagene mine ser ut til å stort sett by på regn passer det veldig fint å hente fram svinebustpenselen og et spann med linoljemaling. Bildet over viser hvordan det så ut da jeg var ferdig.

Før så de slik ut. Eller, ikke riktig. Dette er nemlig etter at jeg hadde skrapa bort all løs maling med ei skrape, og pussa over med sandpapir. Deretter vaska jeg godt med salmiakkvann, og lot det tørke et par døgn for å være sikker på at underlaget var tørt. Karmen er ellers hel og råtefri, så den trengte vi ikke å gjøre noe med samtidig som vi satte i stand rammene.

Akkurat disse rammene var det vår første håndverker som satte i stand. Det er et kapittel for seg som jeg fikk rikelig med tid til å ergre meg over mens jeg jobba ut malinga på karmen i dag. Nok om det akkurat nå. Det er uansett et poeng å ikke gjøre den samme tabben som var gjort her i gamle dager, nemlig å male vindusramma fast i karmen. Da blir det veldig vanskelig å ta den ut ved behov seinere. Derfor brukte jeg en liten, rund pensel ytterst på karmen som jeg synes det er lettere å presisjonsmale med.

Penselen er av svinebust, som er det man anbefaler til linoljemaling. Den har nok spenst til å dra malinga ut i tynne nok lag. Som jeg erfarte da jeg malte nykjøkkenet, er malinga ekstremt dryg, og konsekvensen av å ikke dra malinga godt nok ut kan i verste fall bli sånne rynker som vi dessverre har fått på to karmer (men jeg sier ikke hvor). De er heldigvis ikke så store, og forhåpentligvis ikke smittsomme.

↧

Blått til lyst

August 21, 2017, 1:02 pm

≫ Next: Loppefunn og loppetips

≪ Previous: Karmpleie

På kammerset oppe i leiligheta har jeg bestemt meg for at det skal bli blått. Opprinnelig er det gult, og generelt er det artig å beholde de originale fargene der man kan. Men vi har et gult rom i den motsatte enden av loftet, og den gule fargen på kammerset er litt for sennepsfarga etter min smak. Derfor har valget falt på blått.

Det er også en original farge fra huset, faktisk kan det se ut som alle dørene på leiligheta opprinnelig har vært blå. Ettersom det temaet mer eller mindre bevisst allerede er valgt bort, kan det være fint å hente fargen tilbake på veggene. På den måten får vi litt mer variasjon i huset også, det er fort gjort at det blir for mye grått og hvitt.

Jeg har så langt best erfaring med Allbäck linoljemaling, som tilbyr et tredvetalls ferdigblandede farger i sitt sortiment. Denne gangen skal jeg prøve noe helt nytt. Våga blanda din egen kulör, skriver de. Det betyr at det ikke er noe problem å blande standardfargene med hverandre slik at man får den fargen man ønsker. Jeg har knapt blanda farger siden jeg blanda vannmaling som unge (og da blei resultatet som oftest brungrått), så dette blir spennende. Utgangspunktet er Gammel blå (NCS 7020-B) som jeg skal gjøre lysere. Dette kan bli spennende.

↧

Loppefunn og loppetips

August 28, 2017, 7:35 am

≫ Next: Lampefeber

≪ Previous: Blått til lyst

Bruktbutikken for den som er interessert i eldre porselen.

Jeg har et slags prinsipp om å kjøpe minst mulig til huset helt nytt. Det er forholdsvis lett å holde ettersom jeg stort sett har det jeg trenger og ikke er så veldig fan av å skifte ut saker og ting bare for forandringens skyld. Et annet prinsipp er at jeg helst ikke vil kjøpe alt til huset i samme møbelbutikk. Rett og slett fordi jeg hverken synes det kler et så gammelt hus, eller fordi det blir lite spennende i lengden. I alle fall ikke hvis alle jeg kjenner i tillegg har akkurat de samme tingene. Hva skal man da la øynene underholdes av når man er på besøk?

Bruktmarkedet for den som er interessert i brukt, retro og rariteter fra tiårene på midten av forrige århundre.

Et ikke akkurat banebrytende tips for å overholde disse prinsippene er å handle mest mulig på bruktmarkedet. I sommer har jeg vært på flere bruktbutikker, loppemarkeder og auksjoner enn noen sommer før. Ikke engang i løpet av 2015-sommeren i Sverige nådde jeg innom like mange. Det har ikke vært full klaff alle steder, men totalt sett har det blitt med hjem et og annet lite eller litt større kupp.

Tefat trenger man alltids til noe. Et stort serveringsfat er heller ikke å forakte.

Jeg er ikke en loppisrev av rang, og er heller ikke født med de aller spisseste albuene, men har likevel noen tips og triks som jeg benytter meg av:

Lytt til jungeltelegrafen: Loppemarkeder i dette området er ikke alltid like godt annonsert, så her er man ofte nødt til å fange opp tid og sted på andre måter.
Besøk minibanken først: Ikke alle steder tar kort eller Vipps enda, så jeg har alltid kontanter på lur (unntatt når jeg har glemt pengeboka på nærbutikken og må berges av reiseselskapet - skjedde i sommer).

Kvadratiske hverdagsduker med målene 100 x 100 cm går jeg sjeldent forbi. Heldigvis gjør de fleste andre det.

Vær alltid klar når dørene åpnes! Det nytter ikke å komme tuslende en times tid etter at det hele starter, da er de beste varene forlengst fanget opp av noen andre og det eneste du får glede av er vaflene i kiosken.
Prioritér: Er jeg på jakt etter den perfekte kommoden, så løper jeg først til møbelavdelinga. Er jeg på jakt etter middagstallerkener, prioriterer jeg bordene med denslags. Det er ingen grunn til å stresse avgårde til bokavdelinga, den tror jeg alle venter med til sist.

Julepynt i originaleska - ja takk!

Bruk øynene: Jeg ser opp, og jeg ser ned. Det er ikke alltid at de beste funnene står midt på bordet. Noen gang står de under bordet, eller øverst på ei hylle man ikke la merke til med det samme man kom. Det lønner seg også å gå flere runder på loppis, det er nesten håpløst å få med seg alt i den første hektiske runden.
Bruk hendene: Bla gjennom stablene med tallerkner. Selv om det ser ut som en stabel med tallerkener fra Firkløveren, kan det hende at det skjuler seg Sort kløver fra Egersund nederst i bunken. Det samme gjelder stabler med bilder; kanskje finnes det et koselig gammelt motiv (eller et nummerert litografi) bak alle lett utdaterte klovner eller pingviner fra Bohus. (Akkurat nå så jeg for meg loppemarked anno 2028, men titusen rammer med den derre Andy Warhol-plakaten fra Moderna Museet lent inntil en vegg.)

Bokser og skrin er alltid kjekt å ha. Et sånt Biellands-skrin hadde bestemor glidelås i.

Bruk lungene! Mange loppemarkeder har også auksjoner. Her nytter det ikke å være beskjeden. Er det noen jeg har lyst på, så byr jeg så høyt og tydelig jeg bare kan for at auksjonarius skal høre meg. Har jeg veldig lyst på noe har jeg også lært meg å dra til med en real prisøkning (da snakker vi maks 50 kroner, altså) dersom det er det som skal til for å skremme andre budgivere til å gi opp.
Følg hjertet: Jeg plukker med meg det som føles riktig for meg, ikke nødvendigvis det som er mest «hot» akkurat nå. Jeg er selvsagt ikke upåvirket av trender jeg heller, men mitt beste loppefunn er nok en Bambi-figur ingen andre ville ha bortsett fra meg fordi jeg husker at bestemor hadde akkurat en slik stående i hylla på kammerset.

Når ei ekte retro kulelampe koster 30 kroner er det ikke spørsmål om du trenger den, men hvor du skal finne plass til den.

Ikke prut! Ingen regel uten unntak, selvsagt. Men de fleste loppemarkeder og veldig mange bruktbutikker går til inntekt til gode formål som bygdas skigruppe eller Røde Kors. Mange mennesker har jobba i timesvis på dugnad for å sortere lopper, og det meste er priset lavere enn i de aller fleste samlegrupper på nettet. Da skulle det tatt seg ut å prute i kassa.
Velg reisefølge med omhu: Jeg foretrekker 10 av 10 ganger å reise på loppetur med en som er like interessert som meg, og som har tid til å ta mer enn én runde i lokalet. Gjerne noen som vil kombinere besøk på en bruktbutikk vi aldri har vært på før med en tur på en kafé i nærheten.

↧

Lampefeber

September 4, 2017, 9:42 am

≫ Next: Bevæpnet med linoljekitt og jernmønje

≪ Previous: Loppefunn og loppetips

I et hus som dette, der elektrisistet har blitt introdusert litt etter litt, er det naturlig at det også gjenspeiles i lyskildene synes jeg. Dermed er en god miks av nytt og gammelt kanskje det som kler huset best. Blant bruktfunnene i sommer var det flere lamper og lampekupler, og den aller kuleste var nesten denne. Den var det utrolig nok ingen som hadde fiska med seg fra lampebordet på det siste loppemarkedet jeg var på. Det er kanskje de færreste som har sånne sokler mer (eller kupler for den saks skyld). Men her i huset er det mange, og ettersom det gjerne er standardmål på gjengene er det ikke noe problem å bytte kuppel. Soklene her i huset er i to varianter: bakelitt og porselen. De i bakelitt er blitt sprø og dårlige med årene og byttes ut fortløpende, mens de i porselen fremdeles er like bra. Og finner man en sokkel man ikke kan gå forbi, får man faktisk tak helt i nye sokler i porselen i de rette butikkene.

Disse kuplene fikk jeg for snart 10 år sida av ei venninne som pussa opp et etterkrigshus. De har dessverre ikke gjenger, men en annen type oppheng som det tydeligvis er vanskeligere å få tak i. Jeg har så langt ikke prøvd så hardt, men nå er de egentlig aktuelle til noen av rommene på loftet, så jeg får skru opp intensiteten i jakten på takfester. (Dette kan leses som ei etterlysning.)

Det er samme type fester som brukes på denne type lamper. Den kjøpte jeg for noen år siden hos en kollega som hadde flyttesalg. Med på kjøpet fikk jeg to kupler til med litt andre mønstre, så enten kan jeg bytte etter humøret eller så får jeg lete etter fester til dem også og henge dem i andre rom. Når vi hadde pussa opp loftsstua passa den plutselig helt perfekt i taket over stuebordet.

På loftsstua henger det også to slike lampetter. De har nok tradisjonelt vært festa en på hver side av et bilde over en sofa, men vi hang dem sammen over et lite sidebord i stedet. Da jeg flytte hit var det bare en av de originale skjermene igjen, men så fant jeg en likedan på loppis og dermed var de like igjen.

Ellers er det mest vanlig med denne type kupler og lysbrytere her i huset. Da strømmen først blei lagt inn her var man mer enn fornøyd med et lyspunkt i taket med en tilhørende bryter på veggen. Var man ekstra råflott i et soverom slo man til med en stikkontakt på veggen. Da jeg flytta inn var det ikke panelovner på noen av soverommene oppe, og heller ikke leselys over senga. Og siden å lade mobilen var et ikke-tema for ikke så altfor mange år siden var den ene stikkontakten dermed mer enn nok.

Heldigvis var det noen som ikke hadde hatt hjerte til å kaste denne kjøkkenlampa da den blei bytta ut med lysstoff-rør i taket på 70- eller 80-tallet. Den rektangulære fluesamleren av ei taklampe overlevde her helt til en dag midt på sommeren da min medsammensvorne fikk ånden over seg og bytta tilbake. Ledningene inni hadde behov for å skiftes ut, men ellers var det bare å henge den opp. Nå må vi bare få ånden over oss igjen og male taket slik at sporene etter den forrige blir borte.

Denne fine lampefoten sto også her i huset, men fordi støpselet ikke var helt kompatibelt med dagens stikkontakter har det ikke vært lys i pæra på mange år. Det å skifte støpsel er blant tingene man har lov til å gjøre sjøl, men som jeg aldri har gjort. Før nå. For i stedet for å vente på at noen skal lære deg noe nå til dags er det jo mulig å søke opp det meste på nett, så nå er det gjort.

Dermed kom både lampefoten og lampeskjermen jeg kjøpte på en bruktbutikk i sommer til heder og verdighet igjen. Jeg synes nesten det fineste med denne lampefoten er av- og på-bryteren. Ellers har jeg en inngrodd skepsis til denne type lamper med tøyskjerm gjennom oppdragelsen, og lar dem aldri stå på uten at jeg sjøl er i rommet. Men så lenge jeg er i rommet er det koselig med ei sånn lita lampe i en krok.

Den minste lampa jeg har i den kategorien er denne. Lampefoten kommer fra bestemor i dalen, men den var uten skjerm. Skjermen fant jeg i en liten nettbutikk, og den skulle man knapt tro var brukt. Bestemor hadde den som såkalt tv-lampe (altså ei lampe som sto oppå tv-apparatet), mens hos meg har den fått plass på kommoden i mellomgangen.

↧

Bevæpnet med linoljekitt og jernmønje

September 11, 2017, 9:52 am

≫ Next: Et skikkelig kupp

≪ Previous: Lampefeber

Man vil jo helst at gjestene skal ha det mest mulig komfortabelt selv om rommene de har bodd på ikke alltid har vært helt ferdig. For å hindre at de som har ligget i senga på gulrommet skulle bli lett neddryssa av støv fra mørkeloftet har vi vært nødt til å dekke til sprekkene mellom takbordene med maletape. Det har holdt gjestene sånn passe skjerma, men er selvsagt ingen varig løsning.

Sprekkene har alltid vært der, men har vært tetta med kitt eller liknende fra tidenes morgen. Over tid har denne kitten løsna og ramla ned, og det var behov for å legge på ny. Sist jeg var innom C*** O****n tømte jeg derfor hylla med linoljekitt.

Mi erfaring er at noe av oljen har samla seg i bunnen mens boksen har stått ubrukt. Det betyr at den siste resten av kitt blir temmelig klissete dersom man ikke tar sine forhåndsregler.

Derfor tømmer jeg alltid hele boksen på benken først, og elter den sammen til linoljen er jevnt fordelt i massen igjen. Dermed blir den jevn og fin og lettere å jobbe med etterpå.

Deretter tar jeg en og en liten klump kitt som jeg ruller til ei pølse før jeg dytter den på plass over det området som skal kittes. Etterpå drar jeg over med kittkniven, og sprekken blir dekket på en ganske fin måte uten behov for mye pynting etterpå. Av en eller annen grunn gikk det best når jeg dro fra venstre mot høyre.

Ei anna utfordring i taket er at det har bødd rust fra spikrene som er brukt både i taket og på taklistene. Og har det gjort det én gang, tenker jeg at faren er stor for at det samme skjer om noen år etter at jeg har malt taket på nytt.

Etter å ha rådført meg med en forhandler av linoljemaling, fikk jeg anbefalt noe som heter jernmønje. Det er jo forsåvidt et ord jeg har hørt før, men aldri visst helt hva har vært. Men mønje brukes altså som rustbeskyttelse blant annet på skip, og det lover jo godt. Det eneste som bekymrer meg litt er at fargen er ganske intens, så jeg er litt spent på om det betyr flere lag maling enn normalt.

Nå er i alle fall alle de største sprekkene tettet og alle rustflekker dekket. Dermed er neste trinn maling av tak, så snart jernmønjen har tørka skikkelig. Deretter er det ikke så mye igjen før rommet kan møbleres igjen.

↧